Møt tre av våre dyktige dommere i klubben

Vi møter tre av de dyktige, unge spillerne som dømmer for Lisleby i Lislebyhallen. Daniya (18), Erza (17) og Synne (20) mener selv det å jobbe som dommere har gjort dem til bedre spillere og har gitt dem bedre holdninger på banen.

– Det har gitt meg bedre spilleforståelse, sier Daniya. Jeg skjønner jo selvfølgelig mer av regler og tegn, men man forstår mye mer av hele spillet når man dømmer.

De andre er enige.

– Jeg liker også at jeg får bedre spilleforståelse. Jeg tror jeg har blitt en mer ryddig spiller etter at jeg ble dommer selv, sier Erza.

Synne har dømt lenge, og har fått se spillere i kamper gjennom flere år.

– Det er lærerikt og særlig gøy å se alle talentene på banen. Det er veldig mange gode spillere, og det er fint å kunne se dem utvikle seg så tett på.

Alle tre er tydelig på hva som skaper de beste dagene på banen.

– Jeg liker best de kampene der jeg føler det flyter, og at vi ikke trenger å gripe inn i spillet mer enn absolutt nødvending. Det er ofte de kampene der vi klarer å sette standarden raskt, og styrer tydelig og godt, sier Daniya.

Hun liker seg når hun føler at hun klarer å styre spillet godt.

– Når man føler man har kontroll og skaper god flyt i kampen.

Synne er enig. Og forteller at hun selv også kan glemme seg litt når hun blir ivrig i kamp.

– Man blir jo engasjert og ivrig, så det er en balansegang. Det skal jo være litt engasjement også.

–De beste kampene er gjerne dem der det er høy intensitet, men der alle likevel er ganske fornøyde etterpå. Jeg liker at det er liv å røre, man vil jo ikke at det skal være stille heller. Jeg liker derfor best de kampene der det skjer mye, men der alle er enige om at det var en god kamp likevel.

De tre mener de beste dommerne er dem som får med seg også de små feilene, som feil sperre eller brøyt.
– Det vanskeligste med å dømme er jo å få med seg alt som skjer. Man må lære av feilene sine, alle gjør jo feil. Men det føles bra når man klarer å være godt fokusert og kommer forberedt til kampene, mener Erza.

Og de klager ikke på dommerne selv.
– Det hender at jeg spør hvorfor jeg får bestrafninger. Man er jo ikke alltid enig i en bedømmelse, sier Erza,

Synne er enig i at det må være lov å stille spørsmål, men at man skal gjøre det på en skikkelig måte.

– Vi er bare mennesker og vi gjør feil. Men vi er der for at alle skal ha en god kampopplevelse.

– Jeg synes det ofte er mest utfordrende å kommunisere med lagledelsen når de er uenige. Men jeg prøver å lytte og samtidig være tydelig på hva det er jeg har sett og hva det er jeg dømmer for, sier hun.

Synne dømmer kamper i de høyere divisjonene, og er ærlig på at hun ofte er spent.

– Jeg synes det er litt skummelt å dømme i de øvre divisjonene, fordi spillerne gjerne er eldre enn meg. Jeg kan føle meg litt liten og jeg vet jo hva slags engasjement jeg selv kan ha på banen, så jeg tenker litt på hva jeg kan møte, ler hun.

Alle tre mener det mest krevende er trenere som roper, kjefter eller er sinte.
– Det er det verste med å dømme. For måten de oppfører seg på smitter så lett over på spillerne og tribunen. Begynner trenerne først å kjefte sint, så begynner spillerne å kjefte også. Det er trenerne som setter tonen, sier Daniya og Erza.

De mener det beste rådet i sånne situasjoner er å holde roen.

– Man må stole på seg selv, og ikke bli usikker. Det er bedre å dømme en gang feil, enn å ikke tørre dømme en situasjon. Følge magefølelsen og stole på deg selv, sier de.

– Og ta i bruk de hjelpemidlene du har, og si fra om ugrei oppførsel. Jeg prøver å snakke med trenere som roper mye og klager, men det kan også være vanskelig, sier Erza.

Alle mener håndballspillere bør prøve seg som dommere, og trekke fram all hjelpen og opplæringen de får av dommerkontaktene og dommerkursene.

– Da jeg begynte var jeg litt redd, men det er ikke noe å være redd for. De aller fleste er bare hyggelige, og man får all hjelpen man trenger, sier Synne.

– Her føler vi oss godt ivaretatt. Stine og Marte stiller opp for alle, alltid og det føles aldri noe farlig å spørre dem om ting. Det føles trygt og bra.