Lisleby FK avd. håndballsportlige plan 2026-2029 er et styringsvertøy for hvordan håndballen skal drives. Den inneholder sportslige strategier, målsetninger og retningslinjer for lagsmiljøene basert på alder. 

Sportslig plan er laget for spillere, trenere, ledere og foreldre. Klubben forventer at sportslig plan brukes aktivt.  

Lisleby FK Håndball skal være en trygg og sosial arena hvor alle barn og unge skal oppleve utvikling og mestring. Sportslig plan omfavner barnehåndballen, ungdomshåndballen og senior, samt trenere og dommere. 

Denne Sportslige planen deles inn i 2 deler:  

Del A beskriver hva klubben står for og hvilke forventninger klubben har til deg som trener og lagleder. Denne delen leses av alle i klubben. Det forventes at alle som har en rolle i klubben, setter seg godt inn i den.  

Del B omhandler spesifikke ferdighetsmål, som retter seg til trenerne i de enkelte aldersklasser. Her bør du kjenne til det som gjelder ditt årskull pluss årgangene over og under. 

Del A:

Lisleby håndball følger de overordnede føringene for barneidrett og idrett generelt. Klubben forventer at du som trener og lagleder i Lisleby setter deg inn i disse føringene og opptrer i tråd med antidopingreglementet og bidrar til at også utøverne følger dette.

Idrettens barnerettigheter setter barnas behov i sentrum, og uttrykker de verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten i Norge.

Rettighetene ble første gang vedtatt på Idrettstinget i 2007 og baserer seg på FNs barnekonvensjon.

Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres kjønn, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt/fysiske utvikling og funksjonshemning. 

Trygg på trening:

• Din trygghet - vårt ansvar

• Velkommen på trening - uansett

• Treninger du hjelp? Vi lytter!

Dette er klubbens løfte til spillerne. Har du spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med Trygg på trening-teamet i Redd Barna? Send en e-post til [email protected]

Vennskap og trivsel  

Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet.  

Mestring  

Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre.  

Påvirkning  

Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte.  

Frihet til å velge  

Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene.  

Konkurranser for alle  

Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett, skal ha full rett til å delta i konkurranser for den nye klubben straks overgangen er registrert.  

På barnas premisser  

Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. Barn skal også bli hørt og ha medvirkning i sin idrettshverdag.  

Verdier og holdninger  

Lisleby FK håndball står for verdier som vi ønsker at skal prege oss som klubb i fremtiden. 

• trygghet  

• integritet  

• samhold  

• ansvar 

• fairplay  

I tillegg skal vi, i alle ledd, bestrebe oss på å ha det gøy!  

Motto vårt er: 

Begeistring i nærmiljøet! Flest mulig lengst mulig! 

Trygghet   

Barn og unge skal være trygge for uønskede hendelser når de er på trening, men klubben ønsker også at de er trygge på seg selv, sine trenere og lagledere og på sitt eget lag.

Et trygt miljø legger grunnlaget for mestring og utvikling med gjensidig respekt for hverandre.  

Vi har trygg på trening kurs.  

Integritet   

Lisleby håndball skal preges av høy integritet både som enkeltpersoner og som klubb. Vi skal strebe etter å gjøre det riktige også når det er vanskelig.

Det vi gjør skal vi kunne stå inne for, og vi skal tåle bli sett i kortene. Integritet innebærer også å stå for det vi tror på og si ifra når noe er feil.  

Samhold  

Alle skal ha en plass i klubben vår uten hensyn til foreldres kjønn, økonomiske evne, etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle orientering, vekt/fysiske utvikling og funksjonshemning. Samhold skal prege klubben, men ikke være ekskluderende. Alle skal ha en plass i vårt samhold.  

Ansvar  

Alle har et ansvar for seg selv, for sine medspillere og motspillere, sitt lag og klubben. Ansvar innebærer å støtte hverandre, inkludere hverandre, og sikre at vi sammen skaper idrettsglede for alle. Gjennom disse verdiene skal vi legge til rette for en kultur som fokuserer på mestring, idrettsglede, og utvikling i et langsiktig løp.

Klubben skal være et trygt og godt sted å være, med godt samhold der den enkelte blir sett og får mulighet til å utvikle seg for å nå sitt potensial. Lisleby ønsker å sette våre verdier i et langsiktig løp, både den sportslige utviklingen og den personlige utviklingen. Dette skal bidra til at klubben legger grunnlaget for å nå visjonen om flest mulig, lengst mulig og den enkelte når sitt potensiale.  

Lisleby FK håndball forventer at alle i klubben etterlever disse verdiene, men det er spesielt viktig at trenere og lagledere gir klare føringer på:  

• Hvordan vi oppfører oss mot/med barn og voksne – både på eget lag og i spill mot andre. Respekt og fair play er nøkkelord her  

• Hvordan vi oppfører oss som voksne på tribunen, i bilen og ved kjøkkenbordet mht. verdier og holdninger  

• Hvordan vi samspiller med andre trenere, lagledere, dommere, foreldre og hallansvarlige  

• Hvordan vi kommuniserer med spillerne  

• Hvordan andre idretter og aktiviteter koordineres etter beste evne og roses  

Trener- og laglederrollen  

Alle lagledere og trenere i Lisleby håndball må sette seg inn i, og forholde seg til de overordnede føringene og bestemmelsene som er grunnleggende for all barneidrett i Norge.  

Vi ønsker å spesifisere noen punkter om hva som inngår i trener- og laglederrollen fra klubben sin side og som det er viktig at alle reflekterer over:  

• Dine verdier og holdninger for å arbeide med barn  

• Din kompetanse for å skape stor aktivitet og utvikling  

• Din kompetanse for å holde gode økter, der et mestrings- og oppgaveorientert miljø preger aktivitetene  

• Din rolle i et team, i klubben og i Norges idretts- og håndballforbund  

• Din evne til å samarbeide, skape opplevelser, få flest mulig med så lenge som mulig, få dem til å utvikle seg til å bli best mulig og få mange til å ha et livslangt, godt forhold til idrett  

Hva kan du forvente av Lisleby håndball?  

Det er krevende å være trener og lagleder for barn og klubben vil jobbe for å trygge deg i denne rollen gjennom flere forskjellige aktiviteter.  

Du kan forvente at klubben vil støtte deg i din utøvelse som trener, og hjelpe deg med å utvikle deg selv. For å støtte opp under denne utviklingen, vil klubben gjennomføre:  

• Faste fag- og informasjonskvelder for alle trenere og lagledere  

• Barnetrenerkurs i regi av NHF  

• Trener 1 kurs  

Trenervett i barne- og ungdomshåndballen  

Klubbens trenere er et forbilde for spillerne i klubben. Treneren er ikke bare forbilde for sitt lag, men for alle spillerne i hele klubben. Det er da viktig at trenere og lagledere er bevisst dette i sitt virke.  

Forskjellige trenerroller  

I Lisleby håndball vil det til enhver tid være forskjellige typer trenere som vil ha flere roller. Dette er ikke alltid like lett, og det er derfor viktig med en god forståelse av sin egen rolle og en bevissthet rundt situasjoner som kan oppstå der rollene kan komme i konflikt.

Den vanligste er som foreldre til eget barn, men også som søsken, venner og andre forhold. Åpenhet om mulige rollekonflikter er sentralt og for alle rollene er det viktig å være bevist sin egen oppførsel i møte med barn og unge.  

Foreldretrener  

Kombinasjonen trener/lagleder og forelder er en vanlig og krevende dobbeltrolle. Vi har mange dyktige foreldre i barne- og ungdomsidretten i Lisleby Håndball. Mange har erfaring med oppdragelse av barn, og ofte også erfaring med håndball.

Enkelte blir for strenge mot egne barn ved å gi lite spilletid og mye kritikk, mens andre gjør det motsatte og gir mye spilletid og mye oppmerksomhet. Det er viktig å være klar over utfordringene, være åpen om dette og søke veiledning hos dem man er i team med.

Om det er behov for mer oppfølging, kobles en eventuell mentor, sportslig leder eller trenerkoordinator inn. I tillegg er det viktig å se seg selv som en del av klubben, og selv om det er ønskelig med sterke team i de forskjellige årsklassene er det viktig at alle bidrar til å løfte klubben som helhet. Ikke bare den årgangen som ens eget barn er i.  

Det anbefales som hovedregel ikke å være foreldretrener etter at barna er ferdige med barneidretten.

Rollen som frivillig trener uten tilknytning til årsklassen  

Det er ikke slik at en voksen må slutte som trener bare fordi sitt eget barn slutter i håndballen eller kommer opp i en aldersklasse der andre trenere tar over. Klubben oppfordrer til at voksne med erfaring fra trenerrollen fortsetter i klubben som trener for også andre lag.  

Teamarbeid  

Klubben ønsker å legge til rette for at det utvikles sterke team for alle aldersklasser. Dette er avgjørende for å sikre nok ressurser og nødvendig kontinuitet i forhold til spillerutvikling. Det er i tillegg viktig med store nok team for å kunne avlaste på trening og kamp. Et godt team gir også mulighet til å fange opp flere forhold innad i laget og treffe flere spillere på riktig nivå og med riktig behov.

Det å jobbe i team krever mye, og kontinuerlig utvikling og bevisstgjøring i hverdagen er viktig. For å legge til rette for denne utviklingen, skal både treningsøktene og kampaktivitetene evalueres av teamet.

Dette kan gjøres på mange måter og med forskjellig ambisjon. En travel hverdag gjør det krevende å få til, men et minimum av evaluering må skje for å sikre at teamet og laget beveger seg framover. Det er særdeles viktig for å kunne tilby et godt opplegg til alle spillerne på laget.   

Evaluering

Trening:  

▪ Fikk vi gjennomført det vi hadde planlagt?  

▪ Hva fungerte godt og mindre godt? Hva kan være nyttige justeringer?  

▪ Ble mange nok tilstrekkelig involvert? Ble det stor nok aktivitet?  

▪ Opplevde utøverne mestring? Fikk de tilbakemeldinger og veiledning?  

▪ Var det trivsel og treningsglede?  

 Kamper:  

▪ Fungerte kampplanen?  

▪ Fikk vi inkludert det vi øver på i denne perioden i spillet?  

▪ Fikk alle arbeidsoppgaver kollektivt og individuelt?  

▪ Fikk vi gitt alle nok spilletid? (minst én omgang til sammen)  

▪ Var vi gode rollemodeller og bidro til en god kampopplevelse for alle?  

▪ Evaluerte vi kampen som et lag med fokus på det positive?  

Det sosiale  

▪ Ser vi alle og har alle det bra?  

▪ Tar vi runden på alles status med jevne mellomrom?  

▪ Opplevelser er vesentlig for trivsel, både små og store. Er vi flinke på dette?  

▪ Har vi god nok balanse mellom lek og alvor?  

Samhandling lag og klubb  

Lisleby Håndball er opptatt av en god samhandling mellom lagene og klubben. Dette er viktig for å sikre at kompetanse fra det enkelte lag kan komme hele klubben til gode. Det er også viktig for å unngå at det oppstår ulikheter mellom de forskjellige lagene. Utøverne skal oppleve kontinuitet når de rykker oppover i alderstrinnene. 

Klubben har også et overordnet ansvar for å sikre at det skadeforebyggende arbeidet foregår likt i alle lag. 

Viktig er det også at alle kan spille i Lisleby håndball, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Derfor ønsker vi å samordne turneringer og det enkelte lags reiser. Videre legges det føringer for:  

• Spilletid: Alles behov for spilletid skal ivaretas og bli sett. En skal begrense belastningen på de som har flere kamptilbud og nivåer. Ha en plan for bruk av spillere. Ta ikke med flere enn at alle får nok spilletid  

• Nivådeling: Det er viktig med et bredt nok tilbud for flest mulig når man melder på lag 

• Teamoppfølgingen: Klubben skal i samhandling med teamene, mentorene og sportslig koordinator sørge for god oppfølging og organisering av teamene  

Treningskultur  

Treningskultur er avgjørende for at spillere skal kunne være med lengst mulig og bli best mulig i forhold til egne ambisjoner. Det er viktig å sette en god treningskultur tidlig for at denne skal vare lenge. For Lisleby håndball består en god treningskultur av fire hovedområder:  

• Verdier og holdninger  

• Informasjon og kommunikasjon  
•  Rammer og organisering  
• Ferdigheter individuelt og som lag  

Disse fire områdene – sammen med vår trener- og laglederrolle – skaper et fundament for at vi som klubb skal lykkes over tid. 

Utvikling av personlige egenskaper og lag  

For å legge til rette for idrettsglede i et trygt miljø må trenere og lagledere også bidra til å utvikle barn og unges personlig egenskaper. Dette er ikke noe annerledes enn det som skjer hjemme eller på skolen, men det må tas hensyn til på trening, under kamp og på turneringer. For mange unge er idretten med på å definere dem som personer, og vil alltid være en viktig del av deres liv. Andre er med fordi det er sosialt og gøy.

Uansett hva som ligger til grunn skal alle få mulighet til å utvikle seg personlig. Den viktigste egenskapen trenere skal hjelpe til med er å utvikle den enkeltes selvbilde og selvverd. Dette gjøres best i et trygt og forutsigbart miljø preget av gjensidig respekt.

For å gjøre dette må trenere se det enkelte barn og hele tiden leter etter muligheter for å bygge dette opp. Dette kan gjøres gjennom forskjellige øvelser på håndballtrening som spiller til den enkelte sine styrker, men det er også mulig å legge opp til alternative treninger der disse kan få vist fram sine ferdigheter. 

Ingen barn er ferdig utviklet. Noen er fysisk langt fremme, mens andre er mer modne mentalt. Det er ingen sammenheng mellom disse, og begge trenger å bli gitt utfordringer tilpasset sitt nivå.

Det er viktig at utfordringer gjøres basert på det den enkelte spiller trenger, og at trener er bevist egne ambisjoner og mål når valg gjøres for spilleren. Det vil si at valg tas fordi det er det beste for spilleren og ikke fordi en trener ønsker å vinne en kamp. Langsiktig utvikling skal alltid gå foran kortsiktige seire. For at flest mulig skal fortsette i lagidrett er det viktig at det sosiale i laget er bra.

Tillit, samhold og vennskap er viktige faktorer. Dette må det jobbes med tidlig og forhold internt som svekker disse må tas tak i raskt. Eksempler på dette er bruk av kallenavn, kjefting når noen mislykkes, klikkdannelser, utestenging og himling med øynene når man blir valgt til å være to og to.

Dette er ikke alltid like lett å fange opp, og trenerteamene kan be om hjelp fra klubben til å avdekke og jobbe med eventuelle utfordringer. For trenere handler dette i stor grad om å se den enkelte spiller, ha god dialog med spillerne, være forutsigbar, rettferdig og grundig. Dette er heller ikke noe en blir ferdig med, men er noe som må jobbes med i alle årsklasser og i alle lag.  

Utvikling av sportslige ferdigheter  

Utvikling av den enkelte spiller skal skje individuelt, men i lys av laget som helhet. Håndball er en individuell idrett som utføres kollektivt. For å støtte den enkelte trener, er dette beskrevet nærmere i del 2:  

• Hva kreves av grunnleggende ferdigheter underveis for å nå de mål vi stiller til ungdoms- og juniorspilleren  
• En beskrivelse for det enkelte alderstrinn på hvilke ferdigheter det jobbes med å utvikle, prioritering av treningsaktiviteten og hva som er typisk for alderstrinnet  
• Individuell og kollektiv ferdighetstrapp, der man følger ferdighetstrappa ut ifra ferdighet og ikke alder på de minste 

«Ballsidighet» og «kompis med kroppen» skal ligge i bunn. Det gjør all teknikkinnlæring lettere når alt starter med dette.  

Sentrale ferdigheter som Lisleby håndball ønsker å se underveis og når spillerne kommer opp i eldre ungdom/junior:  

• Utvikle gode ferdigheter i duellspillet  
• Kunne ta valg i alle situasjoner, og tidlig utvikle kreativitet  
• Ballbehandling med begge hender  
• Beherske kast og mottak i fart  
• Utvikle naturlige bevegelser og rytme i forhold til kryss, komme på hverandre, slipp av ball og komme i rom  
• Utvikle god koordinasjon som grunnlag, og en leken inngang mot utvikling av teknikk  
• Basisferdigheter utvikles mht. balanse i forsvar, tyngdepunkt, skyv, kastarm, finter, timing og rytme  
• Fysisk robusthet og allsidighet  
• Veiledbare  

Det er noen fellestrekk som preger de lagene som lykkes:  

• De har tidlig fått treningene på rett spor: Trøkk på trening, glede og moro, barn som tar i, bra fokus og veiledning på sitt nivå.  
• Miljøet er trygt i forhold til læringsrammer og kommunikasjonsform. Små og store har det artig på trening og i kamp  
• Godt samarbeid med årskullene over og under  

Dette skapes gjennom god kjennskap til riktig trening i forhold til alder og differensiering som ikke er synlig. Alle får arbeidsoppgaver ut fra sitt ferdighetsnivå. Gode ferdigheter starter med å få til gode håndballøkter på trening.

Det er viktig å få fram hva som er hensikten med øvelsene som skal gjøres. Det kreves en tydelighet på hva øvelsen går ut på, hvordan den gjennomføres og ikke minst hvorfor det er viktig. Det er ikke like enkelt å få dette til i praksis. For å støtte den enkelte trener og det enkelte team, har klubben utviklet følgende retningslinjer:  

• Lag deg øvingsmål for de ulike temaene. Øvingsmålene eier du i større grad enn spillerne, men involveringen og bevisstheten på dette økes etterhvert som de blir eldre. Du bør tidlig si hva dere øver på i hver øvelse  
• La øvelser sette seg. Det blir som regel ikke helt som du hadde tenkt første gang du prøver  
• Lag periodeplaner for hva du vil arbeide med. Det letter planleggingen av den enkelte økt  
• Finn øvelser som gjør det enkelt å differensiere i forhold til den enkelte spillers nivå. Gjør dette på en positiv måte som unngår at det skapes en følelse av negativ nivådeling  
• Alt bygger på en allsidig og bred bevegelseserfaring, som i sin tur gjør all innlæring av teknikker lettere  
• Kompis med kroppen er kjernen i utvikling av dette. Det er vesentlig at leken er sentral, men med læring og utviklingsfokus langt fremme hele veien!  
• All organisering av trening og kamp skal sørge for mange aksjoner med ball for hver enkelt spiller  
• Offensivt forsvar og offensiv tankegang skal inn som utvikling av duellspill begge veier. Det er med på å utvikle en bred forståelse av selve spillet og løsningsorienterte spillere 

Informasjon og kommunikasjon  

Forutsigbarhet gjennom god informasjon/kommunikasjon til og med foreldre og spillere er med på skape trygghet. Det er derfor viktig å få dette til på en god måte. Dette innebærer blant annet om å bli enige om hvilke kommunikasjonskanaler som skal brukes, og hvordan de kan brukes til å skape god nok flyt i informasjon og kommunikasjon, slik at alle får informasjon om hvordan det enkelte lag driftes, når de trener, hva som er i fokus osv.

Denne kommunikasjon må være åpen og tydelig og der retningslinjer er satt for spilletid, turneringer og kampaktivitet.

Ved å være åpen, unngår laget at det oppstår misforståelser. Det er også viktig å tydeliggjøre hva som styres gjennom klubben og hva som styres gjennom laget. Praktisk informasjon om gjennomføring av treninger og kamper er en naturlig del av den daglige kommunikasjonen, men det er også viktig at det enkelte team legger opp til arenaer der også vanskelige temaer kan tas opp.  

Rammer og organisering  

Klubben gir føringer på rammer og organisering. Gjennom dette skapes forutsigbarhet for trenere og lagledere. Eksempler på slike føringer:  

• Hvor ofte trener de forskjellige lagene og hvor lang er sesongen?  
• Hvor mange voksne er med rundt laget? Riktig forhold voksne opp mot antall spillere.  
• Hvordan organiserer man et lag for å:  
• Ha flest mulig aksjoner med ball  
• Ha størst mulig aktivitet  
• Kunne veilede den enkelte  
• Hvordan tilrettelegger vi kamphelger og turneringer, og hvem har ansvar for hva? 

Sesongens varighet og antall treninger  

For alle treningsgrupper gjelder viktigheten av å kommunisere med andre idretter, og kunne gi utøveren hjelp og støtte til å delta aktivt i flere idretter. Samtidig er det viktig å følge opp den enkelte for å ha et bevist forhold til spesielt konkurransebelasting for å unngå skader som følge av overbelastning.  

Turneringer  

Ved å dra på de samme turneringene, skapes flere og sterkere relasjoner mellom lagene og årgangene. Deltagelse i turneringer kan gi gode fellesskapsopplevelser og minner. Det enkelte lag står fritt til å delta på andre turneringer, men kan ikke velge vekk de faste som klubben styrer.

Ha gjerne dialog om deltagelse i turneringer med trenermentor eller sportslig koordinator. EHY ønsker tidlig info om turneringer lagene skal delta på, for å unngå kollisjoner med annen aktivitet.

Klubben minner om at deltagelse også skal være bærekraftig med hensyn til økonomi for det enkelte lag og den enkelte familie. Økonomi skal ikke være ekskluderende for å være med i EHY. Det er også viktig at det enkelte lag balanserer deltagelse opp mot spilletid for enkeltspillere. 

Fredrikstad Håndballforum 

I Fredrikstad er det mange breddeklubber og en eliteserieklubb. Lisleby håndball er en av klubbene i samarbeidsforumet, hvis mål er å gi de beste forhold for den enkelte spiller i byen vår. Retningslinjene for samarbeidet i FHF legges som et vedlegg i vår håndbok.  

Del B

Spesifikke beskrivelser for de forskjellige aldersklassene 

Aldersgruppen 6-8 år  

Som trenere for 6-8 åringer er følgende momenter vesentlige:  

• Bygge treningskultur preget av innsats, trøkk og tilstedeværelse  
• Det skal være artig på trening – og barna skal bli svette uten å ha tenkt så mye over det.
•  Begynn med enkle arbeidskrav i trening og på kamp.
• I trening og kamp stilles det tilpassede krav til det å lære å ta valg, ta duell begge veier og øke spilleforståelse
• Spillerne skal kunne ta enkel veiledning på innsats, flytte bein og kunne forholde seg til noen felles saker det øves på  
• Det skal være mange aksjoner med ball pr spiller, og gjerne sammensatte aksjoner som stiller krav til koordinasjon og tekniske ferdigheter samtidig  
• Enkle spilleøvelser som regulerer seg selv ut fra ferdighetsnivå  
• Spillerne skal ha god kjennskap til det ferdige spillet, selv om dette er en liten del av treningen. Det å kunne forholde seg til endring i å ha ball og skulle erobre ball blir vesentlig  
• Innlæring av teknikk skjer gjennom lek, og den enkelte utfordres på sitt mestringsnivå. Man legger til rette for læring og differensierer opp mot den enkelte – ikke gjennom gruppeinndelinger. Differensieringen blir å øke krav til fart, rytme, inngang/utgang, ta valg osv. Din kunnskap om metodiske innlæringer blir vesentlig  
• Ballbehandling med krav til fart og motstand  
• Kast og mottak forenkles, med gradvis mer og mer forhold til motstander. Det er noen som ønsker å stjele ball på det andre laget  
• Blir vesentlig å finne øvelser som kombinerer flere momenter. Ballbehandling, utvikling av koordinative ferdigheter og forholde seg til flere faktorer samtidig 

Hvordan organiserer man den gode håndballøkta for de minste  

Felles for alle er én voksen pr stasjon. Inndelingen kan være i områder med ulike soner. Variér mellom ulike temaer: Ballsidighet, skudd, finter, småspill og det ferdige spillet. Inndelingen kan ha fokus på stasjoner uten selve spillet, eller ha begge deler.  

• Gruppene har ballsidighet, skudd, småspill mot et mål (f.eks. spill 4 mot 2 og 3 mot 1)  
• Gruppene har ballsidighet, én har skudd, to grupper spiller  

Inndelingen kan også gå på at hele gruppen gjør samme tema, men med høy voksentetthet på oppfølging.

Starte med ballsidighet og så kjøre finter før man tar småspill. Man kan også velge å kjøre samme tema for hele økten og hele gruppen samtidig, men med ulike øvelser og med voksne til å følge opp/differensiere.

Ballsidighet: 15 min stuss med ulike varianter - 15 min stuss med differensiert motstand - 15 min ballsidighet i løype -15 min stafett/lek med ballsidighet Øktene på 6-8 skal inneholde  

• Mange aksjoner, utfordringer og lek/læring med ball  
• Treningene settes sammen slik at spillerne alltid blir utfordret  
• Kompis med kroppen står i sentrum. 

Koordinasjonsferdighetene bygges for senere teknikkinnlæring  

Du skal i denne fasen sørge for at de minste får:  

• Bevegelseserfaring  
• Koordinasjonsutfordringer  
• Fysiske utfordringer  
• Ballsidighet  
• Kast og mottak med begge hender, i fart og i balanse.  

Utviklingstrappa blir vesentlig for å kunne treffe den enkelte.  

Husk at man innenfor hvert års trinn kan oppleve 4 års forskjell!  

Utviklingstrappa ballsidighet  

• Kunne sprette uten motstand, hastighet og retningsendringer  
• Kunne sprette i gradvis større fart med økende grad av kontroll  
• Kunne sprette i gradvis større fart med økende grad av kontroll, og med retningsendringer  
• Kunne sprette i gradvis større fart med økende grad av kontroll, med retningsendringer og forhold til motstand/hindringer  
• Kunne benytte ballsprett som hjelp inn og ut av spillsituasjoner  
• Kunne benytte ballsprett i alle situasjoner på banen, og ha et forhold til med- og motspiller  

Utviklingstrappa er en måte å se utvikling av teknikk på, da det varierer mye på dette innenfor det enkelte alderstrinn.  

Den gode kampleder 6-8 år  

• Kampledelse starter på siste trening og avsluttes på første trening etter kamp. Ta praten rundt innsats og konsentrasjon og si noe om felles arbeidsoppgaver over lengre perioder (to og to i forsvar e.l.). Forsterk de positive elementene  
• Forbered spillerne på hva som skjer, hvor mange kamper dere skal spille, hva dere øver på i kampen  
• Forsterk dette underveis i kampen. Hjelp dommer ved at dine spillere kan reglene. Ha god kommunikasjon med trener og lagledere på de andre lagene – husk at du er forbilde for samtlige store og små som ser og hører deg  
• Øv foreldre på hva de ser etter og kommenterer. Bruk foreldrevettreglene  
• Gi tilbakemelding på en positiv måte – og forsterk all mestring  

Aldersgruppen 9 -10 -11 år  

Dette er overgangen mellom barne- og ungdomshåndball der det er viktig å bevare elementene fra barnehåndball – og å gjøre klar for ungdomshåndball. Ferdighetene som skal ligge i bunn for å lykkes som eldre ungdom/junior/seniorspiller er:  

• Ballbehandling i fart – kunne bruke begge hender  
• Kunne ta duell begge veier  
• Kunne ta valg i alle situasjoner  
• Ha et forhold til trykk/krysninger/komme på hverandre/timing og rytme i spillets faser  
• Kreativitet  
• Finte begge veier  

Som trenere for 9-10-11 åringer kommer følgende momenter sterkere inn:  

• I trening og kamp stilles det større krav til det å lære seg å ta valg, ta duell begge veier og øke spilleforståelse  
• Fortsatt bygge treningskultur preget av innsats, trøkk og tilstedeværelse  
• Det skal være artig på trening – med svette barn!  
• Begynn å øke mengden av arbeidskrav i trening og på kamp ● Spillerne skal i større og større grad bli vant til å ta veiledning. Veiledningen tilpasses ut fra evnen til å ta veiledning  
• Det skal være mange aksjoner med ball pr spiller og gjerne sammensatte aksjoner som stiller krav til flere koordinasjons- og tekniske ferdigheter samtidig  
• Vi begynner å bygge ut øvelser i større grad enn tidligere  
• Overgangen til større bane er vesentlig å kjenne til. Antall aksjoner og involveringer går drastisk ned hvis man ikke er klar over endringen  
• Det stilles større krav til teknikkinnlæring. Din kunnskap om den metodiske innlæringen blir vesentlig  
• Ballbehandling med økende krav til fart og motstand øker  
• Kast og mottak i større fart, med økende krav til teknikk og det å kunne ta valg  
• Blir vesentlig å finne øvelser som kombinerer flere momenter: Spilleforståelse, samspill, fysikk og fart, ballbehandling og utvikling av koordinasjonsferdigheter  
• Det stilles større krav til å regulere avstand, til vurderinger rundt kast/mottak og til å sørge for gode løsninger på dette. Det innebærer f.eks. å øke evnen til å bruke forflytning inn mot den man skal kaste til eller ta imot fra, i tillegg til å bruke hensiktsmessig teknikk  

Som trener skal du nå gå fra å være aktivitør til å kunne veilede, tilrettelegge for alle, gi utfordringer og la ungene oppleve en treningskultur bygd på noen viktige prinsipper – i et mestrings- og oppgaveorientert miljø der arbeidsoppgavene treffer den enkelte. Det blir vesentlig med valg av øvelser på dette nivået.

Øvelsene skal gi øvingsrammer for alle utøvere og gi deg mulighet til å stille ulike krav innenfor den enkelte øvelse. Øvelsene skal tilrettelegges for alle ferdighetsnivåer. Det er viktig å stabilisere et høyt antall spillende barn i alderssegmentet 6-11 år. Det er krevende å hente inn det «tapte» i 12-16- års tilbudet.  

Den gode kampleder 9-10-11  

• Kampledelse starter på siste trening og avsluttes på første trening etter kamp. Ta praten rundt innsats og konsentrasjon og si noe om felles arbeidsoppgaver over lengre perioder (to og to i forsvar e.l.). Forsterk de positive elementene  
• Forbered spillerne på hva som skjer, hvor mange kamper dere skal spille og hva dere øver på i denne kampen  
• Forsterk dette underveis i kampen. Hjelp dommer ved at dine spillere kan reglene. Ha god kommunikasjon med trener og lagledere på de andre lagene. Husk at du er forbilde for samtlige store og små som ser og hører deg  
• Øv foreldre på hva de ser etter og kommenterer – bruk foreldrevettreglene  
• Gi tilbakemelding på en positiv måte – og forsterk all mestring  

Aldersgruppen 12 år  

Ferdighetene som skal ligge i bunn for å lykkes som eldre ungdom/junior/seniorspiller er:  

• Utvikle gode ferdigheter i duellspillet  
• Kunne ta valg i alle situasjoner og tidlig utvikle kreativitet  
• Ballbehandling med begge hender  
• Beherske kast og mottak i fart  
• Utvikle naturlige bevegelser og rytme i forhold til kryss, komme på hverandre, slipp av ball og komme i rom  
• Utvikle god koordinasjon som grunnlag og en leken inngang mot utvikling av teknikk  
• Basisferdigheter utvikles mht. balanse i forsvar, tyngdepunkt, skyv, kastarm, finter, timing og rytme  

Det stilles i denne alderen store krav til våre trenere. De skal beholde det lekbetonte – det skal være artig – samtidig som det nå blir økt fokus på den spesifikke teknikkinnlæringen på kast, skudd, finter og ballbehandling.

Du som trener skal ha den tekniske innlæringen i høysetet og individets utvikling er viktigere enn lagets prestasjoner. Det er også viktig å veilede på arbeidsoppgaver og gi tilbakemeldinger på dette.

På den måten sikrer du individuell utvikling. Du skal også sikre riktig utvikling ut fra nivå på ferdigheter hos den enkelte. Det er viktig ikke å ta snarveier i denne perioden, men ha det lange løp i fokus. Kunsten er å treffe med hvor du legger lista for den enkelte. Det å kunne ta veiledning blir nå sett på som det største talentet.  

Ferdigheter det jobbes med å utvikle:  

• Hensiktsmessig teknikk ved bruk av forskjellige kasttyper: Sirkelkast, piskekast og støtkast  
• Evne til å løpe mens man stusser ball, samt kaste og motta ball i fart. Primært på kort eller middels avstand  
• Avslutningsvarianter med hensiktsmessig bruk av arm fra så mange posisjoner som mulig  
• Starte utviklingen av en hensiktsmessig, effektiv fintebevegelse, med eller uten lite aktiv forsvarer  
• Finne og vinne ball i forsvar. Lære å være ballorientert, flytte etter ball, gå fram mot ball og ballfører, og true rom for å vinne ball  
• Tørre å oppsøke kroppskontakt i forsvarsspillet, dvs. tørre å takle/skyve motspiller 

Prioritering av treningsaktiviteten:  

• Man fokuserer i stor grad på trening med ballen som verktøy  
• Man er gjennom trening med ball opptatt av at spillerne skal tilegne seg god teknikk ved kast, mottak og ballsprett  
• Den tekniske treningen blir todelt:  
• I perioder driver man lekbetonte øvelser som fremtvinger tekniske momenter, for eksempel småspilløvelser  
• I andre deler av treninger er man mer spesifikk i opplegget. Da legger man opp øvelser hvor spilleren får mange repetisjoner og tilbakemeldinger på spesifikke tekniske momenter. I den tekniske treningen må spillerne få tid til å prøve og feile, samtidig som de får aktiv og tydelig veiledning
• Den fysiske treningen er viktig, særlig styrkedelen siden den er nødvendig for å klare å gjennomføre mange teknikker. Man bør imidlertid fokusere på lekbetonte styrkeøvelser med kroppen som belastning. 
• Fokus bør være på håndball lignende par-øvelser hvor lek, variasjon og allsidighet er i sentrum  

• I all trening er det viktig at man gjør treningen morsom og lærerik i et miljø fylt av aktivitet. I størst mulig grad bør man unngå køer og situasjoner som oppleves langtekkelig for barna  

Typisk for alderstrinnet:  

• De første kan begynne å bli preget av pubertetsendringer  
• Barna er ofte opptatt av å markere seg som person. Derfor trenger de tydelige rammer og voksenpersoner rundt seg som vet å kombinere klare grenser med muligheten hvert individ trenger til frihet for å utfolde seg  
• Mestring er viktig for motivasjonen. Utøveren er i en alder hvor det trengs en stadig bekreftelse på at man er verdifull, viktig og dyktig i og for laget  
• Man kan oppleve store forskjeller på nivå i aldersklassen. Det blir derfor viktig å være tålmodig med hver enkelt utøver. Noen er i vekst og kan derfor være keitete i bevegelsene og lite mottagelige for teknisk trening  
• Det kan finnes mange talentfulle spillere som enda ikke har slått ut i full blomst. Barna er forskjellig som mennesker og deres utvikling vil bære preg av hvor de befinner seg både mentalt og fysisk  
• Det er viktig å ta vare på alle, samt se og utvikle styrkene til hver enkelt både sosialt og sportslig  

Aldersgruppen 13 og 14 år  

Ferdighetene som skal ligge i bunn for å lykkes som eldre ungdom/junior/seniorspiller er:  

• Utvikle gode ferdigheter i duellspillet  
• Kunne ta valg i alle situasjoner og tidlig utvikle kreativitet  
• Ballbehandling med begge hender  
• Beherske kast og mottak i fart  
• Utvikle naturlige bevegelser og rytme i forhold til kryss, komme på hverandre, slipp av ball og komme i rom  
• Utvikle god koordinasjon som grunnlag og en leken inngang mot utvikling av teknikk  
• Basisferdigheter utvikles mht. balanse i forsvar, tyngdepunkt, skyv, kastarm, finter, timing og rytme  

I denne aldersklassen bør man begynne å trene en del utholdenhet, i tillegg til å øke styrketrening med kroppen som belastning.

Kravet til intensitet under øktene blir også større, og av og til starter treningsarbeidet med å sjekke puls. Man er samtidig opptatt av leken i treningsarbeidet, og dekker tidvis over fysisk krevende deler av treningen med å gjøre den lekbetont og morsom. Den tekniske treningen blir mer spesifikk.

Man øver altså i større og større grad på tekniske detaljer innen kast/mottak, finte, skudd osv. Treningen blir dermed noe mer preget av øvelser som stiller krav til konsentrasjon og fokus fra utøverens side. I tillegg vektlegges både generell og spesifikk skadeforebyggende trening. Klubben ønsker at utøverne skal utvikle et eierskap til egen utvikling.  

På det fysiske området skal man nå ha større fokus på:  

• Kjernestyrke  
• Skadeforebyggende for skulder, hofte, kne og ankel  
• Generell og spesifikk aerobutholdenhet  
• Bevegelighet  

På det mentale området:  

• Fokus på motivasjon og målsetning i praksis  
• Hvorfor er du på trening i dag, hva ønsker du å utvikle/oppnå i dag …  
• Kroppsspråk og engasjement, vilje og tro i treningsarbeidet og i kampsituasjoner  
• Hvordan framstår vi i tap- og vinnsituasjoner  

I det tekniske rettes fokus på mer kvalitet i bevegelsene. Det kreves mer fokus og terping slik at spillerne utvikler finkoordinerte teknikker som vil være grunnlaget for å kunne bidra til kvalitet i mer spillnære øvelser med mer fart og press.  

Ferdigheter det jobbes med å utvikle:  

• En hensiktsmessig kastarm ved bruk av piskekast, sirkel og støtkast med forskjellig avstand til medspiller, også medspiller i fart  
• Gode avslutningsvarianter fra så mange posisjoner som mulig  
• Et hensiktsmessig effektivt skudd fra en posisjon mot en aktiv forsvarer, for eksempel at en bakspiller mestrer et grunnskudd med press fra en forsvarsspiller  
• En hensiktsmessig, effektiv fintebevegelse mot en delvis aktiv forsvarer (forsvar minimum 5+% intensitet)  
• Løpsvilje og evne til å motta, drible og spille fra seg ballen, samt skuddavlevering i kontrings- og framoverspillet  
• Rask sideforflytning i forsvar, samt lære grunnleggende støting Prioritering av treningsaktiviteten  
• Videreføring av ballbehandling for å øke tekniske ferdigheter, finter og skudd.  

Fokus på bruk av hensiktsmessig hånd i forhold til situasjoner og forsvar. Man begynner å bli mer spesifikk i den tekniske og taktiske treningen. Spillerne begynner å øve på noe de skal bli gode til.  

• De får tid til å øve individuelt på sine styrker og svakheter som spiller i treningssituasjonen. Den individuelle utviklingen av utøveren er i fokus  
• Videreføring av trening for generell utholdenhet, styrke og smidighet. Man blir mer spesifikk i den fysiske treningen, hvor man i større grad gjennomfører øvelser individuelt, med individuelle tilpasninger. I tillegg stilles det større krav til at spillerne følger opplegg fra trener innen styrke på egenhånd utenfor fellestreningene, fortsatt med kroppen som belastning  
• Videreføre lekbetont småspill som skal styrke samspill og samhandling, med økt fokus på tempo i denne form for spill. Introdusere spillsituasjoner som inneholder mer enn 2 valgmuligheter for enkeltspilleren  
• Utvide spilleforståelsen og introdusere press, timing, kryss og samspill med linjespiller  
• Fokus på utvikling av kreativitet Typisk for alderstrinnet  
• Som regel mindre fysisk aktive  
• Preget av pubertetsendringer  
• Det er vanskeligere å få dem til å terpe på kvalitet  
• Kan motiveres for trening via opplysning om hensikt (f.eks. helse, forbedre idrettslige prestasjoner ...)  
• Opptatt av å markere seg som person og å finne seg selv. Er i vekst og kan derfor være keitete i bevegelsene sine og lite mottakelig for teknisk trening  
• Spillerne begynner i større og større grad å vise hvilken type spillere de er. Er jeg en kommende skytter, blir jeg fintesterk, hva slags fysiske forutsetninger har jeg osv. Typene må tas vare på som individ, selv om dette kan medføre en noe lengre vei til suksess resultatmessig for laget Trenere skal bidra til videre utvikling. Denne aldersgruppen tåler mye trening og er læringsvillig. 

Aldersgruppen 15 og 16  

Ferdighetene som skal ligge i bunn for å lykkes som eldre ungdom/junior/seniorspiller er:  

• Utvikle gode ferdigheter i duellspillet  
• Kunne ta valg i alle situasjoner og tidlig utvikle kreativitet  
• Ballbehandling med begge hender  
• Beherske kast og mottak i fart  
• Utvikle naturlige bevegelser og rytme i forhold til kryss, komme på hverandre, slipp av ball, komme i rom  
• Utvikle god koordinasjon som grunnlag og en leken inngang mot utvikling av teknikk  
• Basisferdigheter utvikles mht. balanse i forsvar, tyngdepunkt, skyv, kastarm, finter, timing og rytme  

I denne aldersklassen driver man i større og større grad med spesifikk fysisk trening og bruker mer tid på utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet i treningsarbeidet. Man innfører egentreninger i perioder der man ikke står på golvet og bruker felles tid på ressurstrening  utendørs i sommerhalvåret.

I tillegg innfører man vekttrening, primært for de eldste i klassen (etter jul for 15-åringene). Den spesifikke tekniske treningen videreføres, samtidig som man i større grad utfordrer utøverne i å bruke sine tekniske styrker i samspill med andre.

Arbeidet får også i større grad et teoretisk innhold. Spillerne skal gjennom klubbens apparat få informasjon om hvordan man kan bli en «god» idrettsutøver også utenfor banen gjennom kosthold, hvile etc. og gjennom samlinger rundt anti-doping være ren utøver.

Spillerne får i større grad enn tidligere medbestemmelsesrett på egen utvikling og fokusområder. De skal utvikle et eieforhold til egen utvikling.  

Ferdigheter det jobbes med å utvikle:  

• Hensiktsmessig dekking av skudd i forsvarsarbeidet  
• Videreutvikle forflytning i forsvarsarbeidet, både i form av sideveis-forflytning og forflytning for å forstyrre ballbaner, samt komme i posisjon til å takle  
• Evnen til å sette gode taklinger og følge/skyve motspiller  
• En hensiktsmessig, effektiv fintebevegelse mot en aktiv forsvarer  
• Forskjellige type fintebevegelse begge veier mot aktiv, f.eks. tobeinsfinte, skuddfinte, overslag etc.  
• Skuddvarianter med variert høyde på arm  
• Skuddvarianter på to sider av forsvarer fra bakken og/eller lufta  
• Evnen til å ta gode valg i stor fart i framover spillet  
• Evnen til å vinne dueller og å ta valg i spillsituasjoner Prioritering av treningsaktiviteten  
• Videreføring av ballbehandling for å økte tekniske ferdigheter, finter og skudd  
• Spesifikk i treningsarbeidet og alle øvelser. Veiledning av spiller skal bære preg av dette  
• Det skal gis individuelle tilbakemeldinger ut fra nivå og utviklingsmålene til spilleren - også under generell trening  
• Man skal fortsatt bruke mye tid på individuell utvikling, med fokus på å videreutvikle det spilleren er best på og i like stor grad som det han/hun er svakest på  
• Treningen vil i stor grad være tredelt, med fokus på ressurstrening, individuell utvikling og lag/samspillutvikling  
• Man blir mer opptatt av å sette spillernes kvaliteter inn i et kollektiv, hvor deres tekniske/taktiske styrker skal fungere i samspill med andre  
• I treningen vil man søke å sette spillerne opp i valgsituasjoner hvor de må vurdere bruk av forskjellige tekniske momenter opp mot hverandre (finte, skudd, pasning osv…).  

Typisk for alderstrinnet  

• Kroppen har ofte kommet over den største vekstperioden, noe som gjør at de fleste igjen i større stand kan utvikles teknisk  
• Utøverne begynner utviklingen fra ungdom til voksen på det individuelle plan, noe som kan medføre store forskjeller i modenhet og mentalitet innad i en gruppe  
• Gjennom overgangen til videregående skole kommer en del inn i et nytt sosialt miljø med de positive og negative konsekvenser dette kan medføre. Samtidig øker det faglige presset i takt med økningen i treningsaktiviteten. Dette kan medføre utfordringer for en del ved at de hele tiden må prioritere i hverdagen og i helgene.  
• Mange vil i denne perioden ha behov for hjelp til å strukturere og mestre hverdagen sin. De vil også ha tydelighet i forhold til retningslinjene de har å forholde seg til på de forskjellige arenaene.